Drakten ble utarbeidet fra originale funn og tegninger som ble funnet på gårder i Åmli kirkesogn, modellene er datert fra slutten av 1700-tallet og frem til midten av 1800-tallet. Åmli kirkesogn består av Åmli, Tovdal, Gjøvdal og Mykland. Bunaden som vi ser og bruker den i dag ble tatt i bruk på midten av 1920 årene og er lik de funnene som bunaden har sitt opphav i. Den klare forskjellen er hvordan vi knytter skautet, der før nyttet de en fast under haken og nå festes den på toppen av hodet.

Bunaden kommer i mange forskjellige materialet, farger og mønstre, dette gjør at drakten ser ulik ut fra bruker til bruker og fremstilles ikke som en uniform.

Men de rike sølvsmedtradisjonene som var i Setesdal og Telemark er sølvet som benyttes til Åmlibunaden i dag tradisjonsrike og tro til de historiske funnene som er tilknyttet bunaden. Sølvet til Åmlibunaden består av halsknapp og mansjettknapper til skjorten. Det er mest vanlig på damebunaden å bruke en til to søljer i halssplitten på skjorta, men man kan bruke oppimot tre søljer på damebunaden avhengig av hva brukeren har plass til. Tre maljer på hver side av vesten som snøres sammen med en sølvlenke. Forkles øverste kant blir dekket til av et belte med sølvspenne enten vevd eller sølvbelte.

Det er to versjoner av mannsbunaden fra Åmli i tidligere Aust-Agder. Den ene bygger på tradisjoner fra bygdene i indre Østre del av Agder og ble brukt frem til første halvdel av 1800-tallet. Denne kalles Grå Trøye og har fått navnet sitt fra den karakteristiske grå trøyen, nå kaller vi dette for jakke, som er høy foran og lang bak.

Den andre mannsbunaden i Agder henviser til den yngste draktskikken, fra midten av 1800-tallet frem til nyere tid. På gården Askeland i Mykland fant de en kort trøye og en blomstret brokadevest som er modellene til de mannsbunadene vi bruker i dag. Trøya har mange navn, som kort trøye, stutt trøye eller rund trøye, fordi formen er en kontrast til den draktskikken som tidligere ble brukt. Denne trøyen har samme lengde og er ikke todelt som gråtrøya. Denne folkedrakten ble brukt til hverdags frem til 1920, så det plagget vi bruker nå er autentisk.